Akihabara og Gaijin bar

Dag 3 ~ 26. august
I dag har vi slappet av - lenge. Nå som jeg endelig hadde fått strøm til PCen igjen begynte jeg å skrive på denne bloggen. Og la meg presentere noen fine morgenbilder! Emma spiser frokost fra konbini (convenience store) med spisepinner, Midori slapper av i bakgrunnen og Aron... er Aron, haha. Det er forresten en fornøyelsespark rett utenfor her. Hver gang jeg er på badet hører jeg både skriking og latter gjennom det åpne vinduet. Vi har ikke dratt innom der, men tror ikke vi kommer til å gjøre det heller, med så mange andre ting på agendaen.

Bilde #1: Det ser ut som vinduet har gitter, men det er bare et mønster på vinduet. Helt normalt... >_>

Aron dro til Akihabara for å klippe håret, og siden Emma og Midori ville være på hostellrommet og slappe av videre tok jeg også t-banen til Akihabara noen timer senere. Varsla Frode i samme slengen, og han var framme før meg. Ble stående ved stasjonen litt mens Frode kom for å hente meg (så jeg ikke gikk meg vill, uhm; var flere stasjoner med forskjellige toglinjer). Japanere er ikke typen til å stirre, men jeg følte likevel at mange så på meg mens de skyndet seg for å rekke sine t-baner. Som Frode senere også sa; "Det er jo klart de ser på deg og er nysgjerrige! Du har de tre tingene de ikke ser ofte: du ser afrikansk ut, du er høy til å være jente, og du har krøllete hår!"

Akihabara er et område kjent for sine mange, mange elektronikk/spill/anime/manga/osv.-butikker; det er rett og slett et nerdeparadis! Da vi gikk ut utgangen som het 'Akihabara Electric Town' skjønte jeg fort hvorfor det hadde fått navnet sitt: neonlys overalt, massevis av lysende skilt, gigantiske plakater i tegneseriestil på bygningene, videoer og musikk som spilte på høyt volum, og mennesker og atter mennesker! Vi møtte Aron ved utgangen. Frode guidet oss rundt i diverse butikker; en av dem var en noget spesiell dukkebutikk hvor du kunne kjøpe animedukker i høyden 40 cm til flere tusen kroner (så priser fra 2700,- til 4200,-, og det er kun dukka). De er for det meste 'custom made' og du kan bestille ting som øyestørrelse og -sminke, puppestørrelse, hender, samt kjøpe klær og tilbehør i massevis. Ikke så overraskende var det mest mannfolk i butikken da vi var innom. Heh, sært! De butikkansatte hadde satt opp flere skilt med fotoforbud, men med Google finner man det meste!

Bilde #1: Syklene her har en egen form for "trapp" ned til metroen, samt sykkelparkering. Det er ikke lov å ta med sykkel på t-bane og tog.
Bilde #8 og 9: Én og samme butikk rettet mot aktiviteter på soverommet. Utkledning, korsett, strømper og sånt.

Da klokka ble 20:00 stengte alt. Det er forresten verdt å nevne at i Japan hører man melodier til alt mulig, og i butikkene spilles 'Auld Lang Syne' den siste timen før butikkene stenger for å varsle kundene om akkurat det. Det spilles melodier hver gang du går inn og ut av en konbini, når t-bane- og togdørene lukkes, når skolen er ferdig for dagen (er litt usikker på om det skjer på universitetene også). Det er uvant, men samtidig litt koselig!

Frode anbefalte et spisested på et slags senter i Akihabara, så vi dro dit og spiste okonomiyaki til middag. Okonomiyaki kommer fra ordet "okonomi", hvilket betyr "what you want" eller "what you like", og er en slags tykk pannekake med forskjellige ingredienser. Kjøttet inni og toppingen velger du selv. Vi måtte vente i fem minutter utenfor før det ble ledige plasser, og da vi kom inn kunne vi legge handleposer, vesker, etc. i et hulrom under benkene vi satt på. I midten av bordet var en større stekeplate som ble slått på etter vi hadde lagt inn bestilling så det skulle være varmt til maten kom. Aron lot være å bestille, Frode bestilte okonomiyaki med blekksprut og jeg okonomiyaki med oksekjøtt og eggetopping (etter anbefaling). Det var godt og utrolig mettende! Ved siden av drakk vi shōchū, en type distillert alkoholdrikk laget av bygg, søtpotet, bokhvete eller ris. De kommer i forskjellige smaker, men av det jeg har smakt syns jeg det er veldig godt! Jeg har på følelsen av at jeg kommer til å savne shōchū litt når jeg er tilbake i Norge, hehe.

Mot slutten av måltidet bestemte vi oss for å dra til en 'gaijin bar' (外人 がいじん gaijin: slang for utlending), en bar der utlendinger og japanere møtes og prater sammen. Noen vil praktisere engelsken/japansken sin, noen er på sjekker'n, noen vil oppleve noe nytt. Så vi dro til en bar i Shibuya, en av flere travle og folksomme deler av Tokyo by. Her finnes også kanskje Tokyos mest avbildede trafikkryss som ikke bare går rett over veien, men også på kryss. Jeg har filmet litt for å illustrere!

Bilde #4: Sett 'Hachiko: A Dog's Tale' med Richard Gere? Det er den samme [ berømte hunden ]! Det er basert på en kjent japansk historie.

Vel fremme ved bygningen og ned et par trapper kom vi inn i et ikke så veldig stort lokale med masse mennesker. Røyklukten slo imot oss idet vi klemte oss inn blant folk og fant bardisken for å få oversikt. Røykeloven har ikke kommet til Japan ennå (mtp. hvor mange land som har innført den), men det er visst bare et spørsmål om tid før det skjer. Vi bestilte oss noe å drikke, fant et lite, rundt bord å stå rundt og kom i prat med et par japanske gutter. Jeg husker ikke nå hva de het, men de fortalte at de var i begynnelsen av 20-årene og var ferdigutdannede brannmenn. Sånt hører man ikke hver dag! Da vi dro derfra var vi så heldige å bli fanget i en monsunsky... Det pøsa. Jeg har kanskje ikke opplevd det før, for jeg syns det var så utrolig at jeg fikk latterkrampe mens vi småløp mot togstasjonen for å rekke siste tog og t-bane hjem. Skoene mine ble klissvåte, paraply til tross, men jaja. Vi kom oss hjem til slutt!

Bilde #2: Long Island Ice Tea. Prøvde det samme som Frode. Ser du den rosa streken? Det er Cola. Resten er 5-6 forskjellige typer sprit. Frode fraskrev seg humrende ansvar. :P
Bilde #3: En poster på dametoalettet som jeg fikk for meg at jeg skulle ta bilde av. Knøttsmå rom, forresten.

Endelig i Japan!

Jadda!
Fredag 23. august 2013 var datoen satt: Emma, Nicolai (ellers kjent som Midori), Aron og jeg hadde pakket koffertene våre og skulle avgårde til Tokyo! Det var spennende å endelig komme seg avgårde, men samtidig trist og skummelt å reise fra sine kjære der hjemme og skilles fra nærmest alt man er kjent og vant med. Den første turen gikk til Doha i Qatar og tok ca. 6 timer. Jeg fikk et veldig bra inntrykk av Qatar Airways: de tilbyr super service, god komfort, gratis måltider og drikke, og underholdning i massevis (TV-serier, filmer, musikk, osv.).

Da vi landa i Doha var vi litt slitne, men fornøyde med å ha kommet et oss et stykke på veien. Varmen som slo oss var overveldende, det var 32 grader! Vi kom til terminalen, susa gjennom sikkerhetskontrollen, og så innen de første fem minuttene arabere med hvite sultandrakter (hellz yeah; tok snikbilde!). Vi slo oss ned ved gaten og spilte kort (President, for den som måtte lure) mens vi venta i to timer på neste boarding. Bussturen fra terminalen til selve flyet er forresten den lengste jeg har opplevd; vi kjørte rundt på området i sikkert 10-15 minutter før vi kom fram. Flyplassen i Doha er ikke akkurat liten..! På flyet ble det filmtitting, 3DS-spilling, og soving og atter soving.

 

Dag 1 ~ 24. august
Den siste turen var lang og slitsom, og vi følte oss ikke akkurat freshe der vi steg av flyet, men det var godt å være fremme. Endelig i Japan! Endelig i Tokyo! Straks vi kom ut av flyet kjente vi varmen, også her. Det sto det en kar klar med rullestol for Midori. Han snakka ikke et kvekk engelsk, og da Emma glemte igjen genseren sin på flyet måtte jeg stotre fram noen ord på japansk om hva forsvinningen hennes gjaldt. Innover i flyplassen prøvde jeg se om jeg kjente igjen noen av kanjitegnene som sto på skiltene. Det er moro å se når man ikke pleier å se det!

Etter 10 minutters gange kom vi til immigrasjonsmyndighetene. Å, ja; man får utdelt et skjema og 'declaration of customs' som skal fylles ut på flyet vedrørende oppholdet i Japan. Etter litt forvirring rundt hvilken adresse vi skulle fylle ut (man skal fylle ut adressa for kun den første natta) kom vi oss ned til bagasjen der alle de andre passasjerene var forsvunnet for lengst, gikk gjennom tollen og ut for å få tak i en taxi. Der hang det et skilt hvor det sto "28 grader". La meg minne om at vi landet i 18-tida på ettermiddagen... o.o Vi hadde selvfølgelig så mye bagasje at vi trengte en større taxi og måtte vente i utrolige 40 minutter (ha, neida, vi venta bare i 3-4 minutter). Taxisjåføren skulle vise seg å være en ordentlig hyggelig kar som hadde kjørt drosje i over 20 år. Han snakket japansk med oss hele veien, selv om vi av og til måtte spørre og svare litt på engelsk. På veien så vi Disney Land og Tokyo Skytree.

Vel fremme ved hostellet vårt for den første natta, Bakpak Tokyo Hostel i Asakusa-området, sjekka vi inn og fikk satt inn bagasjen på dobbeltrommene. Hostellet var litt småshabby, men det var samtidig en sjarm ved stedet. Det var massevis av polaroidbilder på veggene, og rommene var innredet i stil med et ryokan (tradisjonelt japansk inn med tatamimatter på gulvet, futonsenger og lave bord). Vi dro bagasjen inn og kom oss ut for å se oss litt rundt og for å spise kveldsmat, og vi endte opp på Billy The Kid, en restaurant med vestliginspirert mat. Servitøren var en energisk og glad kar, og han prata japansk til oss i normal fart (dvs. litt for fort for våre slitne ører?). Vi bestilte oss mat, spiste og koste oss. Jeg legger ut noen bilder av moroa vi hadde der! Vel tilbake på hostellet gikk vi til rommene våre og sovna ganske kjapt, alle i hopan.

Grønn drikk: første drikken Emma og jeg drakk i Japan.
Cola Zero: 3 litersflasker o.o

Dag 2 ~ 25. august
Jeg våkna neste dag av at Midori og Aron banket på døra. Klokka var 08:05... o.o Vi ble enige om dagens planer, og jeg prøvde å legge meg litt senere. Det gikk ikke, klarte ikke sovne igjen. Emma, derimot, sov som en sten. Vi avtalte å møte Frode ved utsjekking (før kl. 11) da vi skulle videre til Sakura Hostel (også i Asakusa). En 13-minutters gåtur med bagasje senere var vi framme. Firemannsrommet var ikke klart for innsjekking ennå, så vi la igjen bagasjen i kjelleren og dro ut for å spise frokost. Det ble en 'set meny' med tonkatsu på meg, som er fritert svinekjøtt med tynnraspet daikon (smaker ikke veldig mye), ris og misosuppe. De andre bestilte henholdsvis katsudon (fritert kylling med stekt egg over og ris) og stekt laks. Vi spiste selvfølgelig med spisepinner her, og for Midori og Emma var det første gang (Midori hadde prøvd å bruke dem før). Jeg syns de var flinke! :P
Underveis i frokosten kom en japansk venninne av Frode ved navn Mio og spiste med oss. Det var koselig! Frode hadde foreslått Harajuku som punkt 1 på dagsplanen, så da bar det avgårde mot nærmeste t-banestasjon, Asakusa-bashi. Nå skal det sies at jeg har hørt og lest om hvor forvirrende t-banekartet i Tokyo er, men da skulle du sett stasjonen i seg selv... Man skjønner at det er et annet nivå t-banen i Oslo. Utganger overalt, skilt overalt, og både bra og nødvendig er det!

Bilde #2: '100 yen store'. Alt du får kjøpt der koster altså ikke mer enn 6-7 kr.

Vi kom oss til Harajuku etter 30 minutters togtur (måtte bytte på veien). Vi er så heldige å ha kommet i et tidsrom der de feirer Yosakoi-festival, en gammel japansk-buddhistisk tradisjon som er til for å hedre sine forfedres ånder, så det var mye oppvisning med dans, musikk, kostymer, gigantiske flagg, matboder, osv. (har filmet litt også)! Vi skulle egentlig dra for å besøke Meiji-jingu (Meijitempelet), men det var så mye mennesker at vi måtte bare gi opp. Vi gikk forbi noen funky folk kledd ut som Elviser som dansa twist og "rocka" utescenen. Ifølge Frode hadde de holdt på med dette i over 11 år.

Ved siden av i samme område solgte de diverse mat og drikke, og Frode kjøpte takoyaki som han tilbydde oss. Meg: "Hva..?" Frode: "Bare prøv." Meg: "Men, hva er det? Blekksprut?" Frode: "Ja, prøv..!" Meg: "Skal du få meg til å spise blekksprut på dag 2 i Japan? o.o" Frode: "Ja. :D" Tok imot en fritert kule og tok en bit... Kula ble ødelagt, biten med en avkutta blekksprutarm med sugekopper dukka opp, ooog jeg la den fra meg. Erm... Yes, I chickened out! Jeg ble satt ut av synet. Trodde det var en form for blekksprutmos, men biten var rå! D: Midori og Emma var litt mer modige og prøvde det samtidig. Frode tok fornøyd bilder:

Sett bildene? Japp? Mitt valg er herved rettferdiggjort inntil videre (selv om Frode var uenig i det). ^^"
Aron syns det var godt og han kjøpte likegodt mer. Det var egentlig også det Mio rakk å se før hun måtte dra.

Vi dro videre til nok et område med mer festivaloppvisning på en av mange scener. De som sto på scenene konkurrerte mot hverandre om å vinne i å lage god stemning? Best dans? Jeg er litt usikker, men det var moro å se uansett! Vi dro til Yoyogi park og slappet av i et område med fontener (det var mange øyenstikkere der, forresten X) ) og en gjeng med japanere som spilte musikk og noen av dem dansa til. En kar litt lengre borte spilte på tromma si. Det gav en fredelig følelse å sitte ved det rennende vannet og høre trommespillinga. Følte meg litt trøtt og energiløs, men tror nå i ettertid at jeg var litt dehydrert. Tokyo er varmt og har høy fuktighet i lufta, så det er viktig å huske på å drikke jevnlig!) Vi tok t-banen tilbake Harajuku-området for å finne et sted å spise middag.

Bilde #5 nedenfra og opp: Vi ser ofte trafikkbetjenter som dirigerer de store folkemengdene over fotgjengerfeltene før det blir rød mann.

Vi fant en izakaya (japansk bar med småretter) hvor vi bl.a bestilte 飲み放題　(のみほうだい; nomihoudai), et konsept der du betaler for en viss tid, her to timer, og så drikker du så mye du vil for en fastsatt pris. Vi betalte ¥800, dvs. 50kr. Dette inkluderte ikke øl, men to gratis småretter og all slags drikke. Vi spiste bl.a. stekte potetbåter, sashimi, tofusalat, kyllingpizza og fritert kylling. Frode bestilte kald sake (alkohol laget av ris). Nå har jeg bare prøvd sake tidligere i Norge og syns ikke den var så veldig god (uhm), men ble overrasket da jeg smakte det på ny her. Sake i Japan er av langt bedre kvalitet enn det Vinmonopolet kan tilby i Norge!

Jeg har hørt rykter om hvor store insektene kan bli i Japan. Eksempelvis skal vepsene være gigantiske (og sa noen dødelige? Ja, faktisk!), men jeg har ennå ikke sett noen. På hjemveien fikk jeg derimot øye på en gigasikade. Jeg hørte en dunkelyd under taket på noen garasjer vi gikk forbi, så jeg tok bilde av den mens den satt i ro. Vi gikk forbi Sensoji-jinja for andre gang; det er et ganske pent syn, både dag og natt! Tokyo Skytree med sine pulserende neonlys var også godt synlig i mørket. I en travel og befolkningsfylt by som Tokyo var det merkelig tilfredsstillende å spasere hjem mens man tok innover seg stillheten og kveldsstemningen. Vel hjemme fikk jeg ordnet meg et strømadapter fra resepsjonen på Sakura (hvilket betydde god stemning på teknologifronten!), og vi trakk oss tilbake til rommet for kvelden. Det har vært en bra dag!